Late Thursday thoughts

Self inflicting solitude

Photo by Martine A. Hess

Photo by Martine A. Hess

Being alone can on the one hand be magnificent, while on the other horrendous. If we find ourselves alone without choice it can feel like isolation from the surrounding world. However, if you choose it yourself it can act as a re-set. A necessary action to keep going, to give it your all, all you’ve got. It is a choice you can make. Being alone might be a vital thing to have a good life.

When I’m talking about being alone, I don’t mean sitting alone in a room staring at the wall till eternity. I’m talking about doing what you love, whatever that might be. Yoga, cooking, watering plants, look through family albums and play music around the room. For me, alone time is often spent thinking and reflecting (I guess I have that from my grandfather, my dear grandfather). Somebody said I think too much, and yes, maybe their right. With that said, I do think that reflected thoughts are the way to steer way from conflict. Avid the uncertain. Being alone gives me a change to know myself. A change to get an overview. What is it I really want out of life, who do I want to devote my time to and how can I improve my headspace? My way of being. Alone time is the best re-set, just like the most effective medisin there ever was.

Of course there are time when you need alone time more than others. Life is like a rollercoaster, we all know it. Oh well, most of my time I spend in my room, my own little world. It holds everything I hold dear, everything that inspires, motivates and gives me joy to be the person I want to be. Nora Marie. Maybe its best to compare my room with the ocean. Outside its stormy, but where I am sitting right now, it’s calm. Quiet.

—————————————————————————————————————————————————————————————-

Å være alene kan være en fantastisk tilstand, men også grusomt. Er man alene uten å ha valgt det selv kan det føles som isolasjon fra omverdenen. Velger man det selv kan det være en slags re-set. Et nødvendig tiltak for å kunne fortsette, for å gi alt, alt jeg har. Et tiltak jeg har valgt. Noe som er essensielt for å ha et godt liv.

Når jeg snakker om å være alene, mener jeg ikke sitte ensom på et rom og stirre ut i det uendelige. Jeg snakker om å gjøre det jeg elsker, hva enn det måtte være. Yoga, matlaging, vanne blomster, se gjennom familie albumer og spille musikk rundt i rommet. Tid alene blir ofte også brukt som en tid til å kunne tenke og reflektere (vil nok si jeg har fått det av min morfar, min kjære morfar). Noen sier jeg tenker for mye, og ja, kanskje jeg gjør det. Fremdeles er reflekterte tanker ofte det som lar meg unngå konflikter. Unngå usikkerhet. Å være alene gir meg en sjanse til å forstå meg self. En sjanse til å få et overblikk. Hva er det jeg egentlig vil med livet, hvem vil jeg bruke tiden min med og hvordan kan jeg forbedre min tankegang. Min væremåte. For meg utgjør denne re-setten som en verdens mest virkende og lindrende medisin.

Selfvølgelig er det tider jeg trenger å være mer alene enn andre. Livet går i bølgedaler, det vet vi nok alle. Bølgedaler er ikke det et fint ord? Uansett, jeg befinner meg som oftest i rommet mitt, min egen lille verden. Der alt jeg elsker befinner seg, alt jeg beundrer. Det som gir meg inspirasjon, motivasjon og glede til å være den jeg vil være. Nora Marie. Kanskje man kan sammenligne rommet mitt med havet. Utenfor er de storm og bølgene river i stykker alt, mens inne på rommet har bølgene sluttet. Alt er stille. Alt er fredelig.



Nora MarieComment